Volden og Ringshaug Skolekorps
 • Vil du spille i korps?    • Videoer    • Terminliste    • Informasjon    • Kontakt oss    • Bildegalleri    • Loppemarked    

 

 

   Vil du spille i korps?
           

Snarveier:
 Bli medlem
 Logg inn medlem
 Kontakt oss!
Antall besøk på siden: 222 277

 

 


Instrumenter

Althorn
Althorn er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Althornet er helst stemt i Ess/Eb og har tre ventiler. Det ser ut som en liten tuba eller et lite eufonium. Althornet oppstod på 1830-tallet i Østerrike. Den første delen av ordet kommer opprinnelig av det latinske ordet «altus» som betyr høy.
Baryton
Baryton er et musikkinstrument i messingblåserfamilien, og tilhører saxhornene. Den har 3 ventiler; noen modeller har også en 4. ventil (kvartventil). Instrumentet er stemt i B, en oktav under trompeten. Den spiller i samme leie som, og ser ut som en eufonium, men de har forskjellig boring.
Baryton er en del av den faste besetningen i brassband. Klangmessig ligger det mellom trombone og eufonium.
Eufonium
Eufonium er et musikkinstrument i messingblåserfamilien. Den er stemt i B eller C (sjelden) en oktav under trompeten. En eufonium har 3-4 ventiler, og ser ut som en liten tuba. Instrumentet har samme konstruksjon som en tuba og althorn, og det ligger mellom disse i størrelse. Navnet euphonium kommer fra eufonion (gresk) som betyr velklang, og instrumentet har en varm, fyldig klang. En person som spiller eufonium kalles en eufonist.
Eufonium har i likhet med tuba, flygelhorn og althorn konisk boring (rørdiameteren øker hele veien). Motsetningen er trombone- og trompetfamilien som har sylindrisk boring (diameteren er konstant frem til klokkestykket). Dette gir instrumentet en helt annen klang enn trombonen, selv om de spiller i samme register; eufonium har en mye rundere klang.
Valthorn
Valthorn (etter tysk Waldhorn, «skogshorn»; engelsk french horn, «fransk horn»), ofte bare kalt horn, er et musikkinstrument i messingblåserfamilien som er utviklet fra ventilløse signal- og posthorn. Valthornet har konisk boring, traktformet munnstykke, stort sjallstykke og 3–6 ventiler.
Valthornet har tynne rør i forhold til rørlengden, noe som har gjort at valthornet har fått ord på seg for å være et usedvanlig vanskelig instrument å spille. De fleste horn er 2,7 til 3,7 meter rør som er rullet sammen. Valthornet er oftest stemt i F, og noteres vanligvis i G-nøkkel som transponerende instrument. Det er dog ikke uvanlig at hornet er stemt i B, mens det likevel noteres som om det var stemt i F. Dette medfører at en del valthorn bruker andre grep en resten av messingblåseinstrumentene. Det finnes også såkalte dobbelhorn, som har en ekstra ventil som gjør at man kan skifte grunntone mellom F og B. Ved å føre hånda inn i sjallstykket kan man endre klangfarven til instrumentet, men da dette også medfører endret tonehøyde, er den del horn utstyrt med en egen stoppeventil for å utligne dette.
Tuba
Tuba er det største blåseinstrumentet i messing, og er det messinginstrumentet som klinger dypest. Det er også et av de instrumentene som sist ble tatt inn i symfoniorkestrene, da det ble oppfunnet i 1840 og erstattet ofikleiden på slutten av 1800-tallet. Det er vanligvis bare én tuba i et symfoniorkester, og den brukes som bass i messingseksjonen. I janitsjarkorps og brassband er det av samme grunn behov for flere tubaer i besetningen. I tradisjonelle brassband er fire tubaer idéelt (to i Ess og to i B), i janitsjarkorps varierer behovet etter besetningens størrelse.
I løpet av 1900-tallet ble de første solokonsertene skrevet, og ble etterhvert et fullverdig soloinstrument. De mest kjente konsertene for tuba og orkester er skrevet av Ralph Vaughan Williams, Edward Gregson og John Williams. Tuba finnes i tillegg både i janitsjarkorps og brassband. I brassband bruker man Ess-tuba og Bb-tuba, vanligvis to av hver. Til marsjering hender det man bruker helikon eller sousafon. Dette er tubaer spesielt utformet for marsjering. En annen besetning hvor tubaen spiller er viktig rolle er tubakvaertetten, som består av to tubaer og to euphonium. I tillegg benyttes tuba i flere typer folkemusikk (blant annet i Tyrol) og i visse typer jazz.
Tubaene som lages i dag har stemming i B, C, Ess eller F. F- og Ess-tubaer kalles gjerne basstuba, mens C- og Bb-tubaer kalles kontrabasstuba. Noen steder dukker navnet tenortuba opp; dette er det samme som eufonium.
Kornett
Kornett er et messingblåseinstrument som ligner mye på trompeten, men er egentlig nærmere i slekt med hornet. Alle messingblåseinstrumenter har det til felles at de er en videreutvikling av signaltrompeten. Signaltrompeten besto av munnstykke og sjallstykke med et langt rør imellom. Man fant etterhvert ut at for å gjøre det mindre, kunne man bare bøye det sammen i forskjellige retninger. Senere ble det gjort endringer som skilte instrumentene fra hverandre, slik som ventiler, slider og klaffer. Slik kom altså hornet til, og ved å forminske det og å bytte ut eventuelle klaffer med ventiler fikk man kornetten.
Kornetten blir brukt spesielt i brassband og messingensembler/-orkestre, men blir også brukt i andre besetninger og diverse musikkgenre som blant annet jazz. De mest kjente kornettistene i historien er nok Jean-Baptiste Arban, Herbert Clarke, Bix Beiderbecke og Jules Levy. Kjente trompetister som Louis Armstrong, Wynton Marsalis og Ole Edvard Antonsen er også å høre på kornett i spesielle stykker der dette kreves.
Kornetten er et av de mest brukte instrumentene i korps og musikklag.
Trompet
Trompet er et blåseinstrument i messing med et munnstykke formet som en skål/kopp. Trompeten har vanligvis tre ventiler og det vanligste er instrumenter som er stemt i B♭ eller C og har et omfang på nesten tre oktaver fra lille fiss. Trompeter lages i dag med stemming også i D, E♭, A, G og F. Forløperen til trompeten var romernes tuba.
Trombone
En trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist.
Ordet trombone kommer fra det italienske ordet tromba som betyr trompet og one som er et suffiks for stor. Således betyr trombone stor trompet. Instrumentet har ulike navn på forskjellige språk, og finnes omtalt i musikklitteraturen som posaune, sackbut eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med mer. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders. En trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. Kuriøst er det at trombone på fransk også er ordet for binders. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Hoveddelen av instrumentet heter tonerør. I enden av dette er et sjallstykke (også kalt klokkestykke). Tonerøret har to åpninger for å stikke inn sliden. Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Slideposisjonene betegnes I (helt inntrukket), II, III, IV, V, VI og VII (helt utskjøvet). Trombonen har i likhet med andre messinginstrumenter en bøyle som kan trekkes ut for å stemme instrumentet (senke tonehøyden noe). Den indre diameteren i røret som utgjør hoveddelen av instrumentet kalles boring, og er typisk 12 – 14 mm.
Altsaksofon
Saxhorn er en musikkinstrumentfamilie blant messinginstrumentene. Det er oppkalt etter Adolphe Sax, som ga det dagens form. Han gjorde krav på status som oppfinner av instrumentet, men dette ble debatert heftig blant hans samtidige instrumentmakere.Saxhornene ble utviklet i 1830-årene, og patentert i Paris i 1845. I 1850-årene eksperimenterte Sax videre, og det skal ha blitt laget saxhorn i over ti forskjellige størrelser. En tid brukte amerikanske militærkorps såkalte over-skuldra-saxhorn som hadde klokkestykke som pekte bakover, slik at de militære som marsjerte lenger bak skulle høre musikken godt. Saxhornet har konisk boring, videre enn valthorn men ikke så vid som tuba eller eufonium. De små saxhornene har 3 ventiler, mens de større har 3-5. I dag er kun althornet og baryton, eller tenorhorn, vanlig. Det hersker uenighet om hvorvidt flygelhorn kan regnes til saxhornene eller ikke.
Tenorsaksofon
Saxhorn er en musikkinstrumentfamilie blant messinginstrumentene. Det er oppkalt etter Adolphe Sax, som ga det dagens form. Han gjorde krav på status som oppfinner av instrumentet, men dette ble debatert heftig blant hans samtidige instrumentmakere.Saxhornene ble utviklet i 1830-årene, og patentert i Paris i 1845. I 1850-årene eksperimenterte Sax videre, og det skal ha blitt laget saxhorn i over ti forskjellige størrelser. En tid brukte amerikanske militærkorps såkalte over-skuldra-saxhorn som hadde klokkestykke som pekte bakover, slik at de militære som marsjerte lenger bak skulle høre musikken godt. Saxhornet har konisk boring, videre enn valthorn men ikke så vid som tuba eller eufonium. De små saxhornene har 3 ventiler, mens de større har 3-5. I dag er kun althornet og baryton, eller tenorhorn, vanlig. Det hersker uenighet om hvorvidt flygelhorn kan regnes til saxhornene eller ikke.
Tverrfløyte
Tverrfløyten fikk navnet fordi den holdes til siden. Lyd produseres ved at man blåser over et amasjørhull. Tonehøyde bestemmes ved at man trykker ned forskjellige kombinasjoner av de 16 klaffene, og ved endringer i luftstrømmen. Grepene i de to første oktavene minner svært om blokkfløytegrep. Registeret på en tverrfløyte spenner fra enstrøken C (tilsvarer midterste C-en på et piano), eventuelt lille h, en halvtone under, på instrumenter med h-fot, og opp til firstrøken C. Det er mulig å fremkalle toner også over dette, men tradisjonelt fløyterepertoar går som regel ikke over firstrøken C – firstrøken D i enkelte tilfeller der Sergej Prokofjevs sonate kanskje er den mest kjente. I Iberts fløytekonsert kan man også finne en firstrøken F. Tverrfløyta kategoriseres som et treblåseinstrument fordi den opprinnelig var laget av tre. Nå lages fløyter i ulike metaller, det vanligste er sølvlegeringer, men fløyter lages også i gull og platina. De aller rimeligste instrumentene lages gjerne av nikkellegeringer. En annen type fløyte, som er i samme familien, er piccoloen. Den er halvparten så lang (33 cm) og klinger derfor en oktav lysere.
Pikkolo fløyte
Pikkolofløyten er tverrfløytens «lillesøster». Som oftest er den laget av tre, men til korpsbruk finnes det også instrumenter laget metall og sølv. Pikkoloen er veldig liten og klinger en oktav høyere enn fløyten, selv om man leser de samme notene og bruker de samme grepene. I orkesterlitteraturen blir pikkoloen ofte brukt til morsomme soloer (musikalske vitser om man vil), f.eks. i Sjostakovitsj' symfonier, eller som «toppen av kransekaken» hvor pikkoloens høye register regjerer over resten av orkesteret, f.eks. i Mahlers og Sjostakovitsj' symfonier. Piccoloens glansnumre er Tsjaikovskijs 4. symfoni (3. sats), Sjostakovitsj' 7., 8., 9. og 10. symfoni, og ikke minst Sousas marsj «Stars and Stripes».
Skarptromme
Skarptromme, også kalt lilletromme eller bare skarp, er et veldig viktig instrument i den rytmiske delen innen slagverk. Den er brukt som et akkompagneringsinstrument til ledende rytmisk musikk, eller som et soloinstrument. Den har vært brukt innen folkemusikk, vanlig bandmusikk til marsj- og klassiske orkester.
Stortromme
Stortromme, eller basstromme som det også kalles, er en felles betegnelse enten det dreier seg om basstromme til marsjorkester, konsertorkester eller bandmusiker.
For bandmusikere spilles basstromma med høyre fot for høyrehendte, og på slag 1 og 3 i takten for store deler av dagens kommersielle musikk.
Her er det varianter ute og går selvfølgelig. Med alt i fra doble slag til synkoperinger i kombinasjon med de øvrige trommene.

    Utskriftsvennlig versjon
 

 

 

Velkommen til Volden og Ringshaug Skolekorps